Snarvei til hovedinnholdet

Skoleslutt for elevkullet 19/20

Kjære elever og ansatt

Så har vi kommet til denne helgen og toneheimåret er definitivt over. Det lille samfunnet dere bygde opp avsluttes nå og vil aldri oppstå i akkurat samme form igjen. Men dette er på en måte naturens lov. Alt har en begynnelse, et forløp og en avslutning. Men slutten på noe er alltid begynnelsen på noe annet, og jeg tror det er riktig å avslutte nå. Det er på tide for dere å komme dere videre, og det er fint å avslutte mens man fortsatt gjerne vil ha mer.

Jeg håper dere har mange gode minner fra tiden på Toneheim, og at dere føler dere har med dere viktige erfaringer som vil komme til nytte i tiden fremover. Et folkehøgskoleår er jo både intenst herlig, og krevende. Å bo så tett sammen over så lang tid gjør at man kjenner hverandre så utrolig godt og kommer så nær, både på godt og vondt. Men det er dette som er kjernen i folkehøgskolen. Å lære å leve med mennesker som tenker annerledes, forstår ting annerledes og handler annerledes enn du selv gjør, og likevel kjenne at du er glad i dem og respekterer dem, helt uavhengig av hvor uenig dere er om enkeltsaker.

Jeg er helt sikker på at dere vet dere har flyttet grenser i dere selv, at dere har utvidet perspektivet og fått en bredere horisont. For det er nesten umulig å gjennomleve et folkehøgskoleår uten at det er resultatet.

Selv om jeg hadde en strålende stedfortreder i Thorbjørn var det trist for meg for første gang på 28 år å ikke få være med å påvirke skoleåret fra starten, og jeg er bare lei for at jeg mistet sjansen til å få bli kjent med flere av dere og å få være med dere i utviklingen fra begynnelsen av skoleåret. Men avslutningen av året ble ikke noe mindre spesiell, men da fikk jeg i alle fall være med.

En nyliberal misjonær ved navn Milton Friedman har en gang uttalt(fritt oversatt til norsk): Bare en krise – faktisk eller oppfattet – skaper reell endring. Når krisen skjer, avhenger handlingene som blir gjort av ideene som rår grunnen. Sitat slutt.

To dager etter at jeg overtok som rektor igjen, torsdag 12. mars fikk vi beskjed fra regjeringen om at alle undervisningsinstitusjoner skulle stenge for all undervisning fra kl. 18.00 samme dag. Dette ble formidlet til dere på et allmøte torsdag kveld. Det var jo en sjokkartet melding både for dere og oss, og vi lurte alle på hva skjer egentlig nå??? 

Heldigvis sa vi at dere kunne bruke skolens lokaler og gjøre noe på egen hånd inntil vi hadde fått mer informasjon. Den fredagen og lørdagen ble kanskje noen de beste dagene i hele skoleåret. Det må jo ha vært den beste fredag den 13. i historien. Dere tok tak og organiserte og samholdet var bedre enn noen gang. Dere skjønte selvfølgelig intuitivt at dette ikke kunne vare lenge og at dere måtte utnytte tiden maksimalt. Alle små uenigheter ble uvesentlige og fikk minimalt med plass mens jobben for fellesskapet plutselig ble det viktig.

Som Milton Friedmann sa: Kun kriser skaper reell endring. Jeg har etterpå lurt på om det er mulig å skape en slik stemning og et slikt samhold uten en krise som motor? Men dere hadde i alle fall i løpet av skoleåret bygget et fundament, og dere er en så bra gjeng, så når krisen kom var det et svært positivt sett ideer og holdninger som ble styrende. Og de ideene og holdningene skapte to fantastiske dager

Etter nedstengningen har det vært spennende å drive skolen digitalt. Det har virkelig vært en bratt læringskurve for oss ansatte og sikkert for en del av dere elever også, men det var spennende å se hvor mange fantastisk flott bidrag dere produserte på facebook, både som opptak og på direkten. Det er fascinerende å se hvor fort vi ble vant til en ny hverdag og fant ut hvordan mulighetene den ga kunne utnyttes. At det faktisk gikk an å få masse ut av både instrumentaltimer og annen undervisning på nett. At samtalene på telefon og nett faktisk var mye bedre enn ingen samtaler i det hele tatt. Jeg er sikker på at denne krisen har skapt reell endring i en mye større bevissthet om hva som med fordel kan gjøres på nett og når vi burde være fysisk i samme rom, samt at vi har blitt vant til hvordan det hele løses teknisk.

Samtidig oppdager vi hvor skjør vår opplevde trygghet faktisk er, når verden kan snus på hodet i løpet av et par uker. Men i tillegg til alt det forferdelige og negative det førte med seg skjer det også mye annet. Krigene stilner, kriminaliteten synker kraftig, forurensningen synker radikalt, folk stiller seg opp på gatene og klapper for helsepersonellets innsats, folk er flinkere til å ta vare på hverandre osv. Skal vi egentlig tenke at vi skal tilbake til akkurat det vi hadde før, eller skal vi tenke at vi skal frem til en ny virkelighet der vi tar med oss det beste fra tiden før og det beste fra krisetiden.

Kanskje skal vi utnytte muligheten krisen ga oss til å skape reell endring i måten vi lever på, rett og slett fordi det er helt nødvendig for fremtidige generasjoners eksistens.

Det er dere som er unge nå som må gi oss svaret på dette.

Så takk for et flott år folkens og for alt dere har bidratt med. Takk for all nydelig musikk i store og små sammenhenger, takk til dere som tok dere av noen som trengte det og bare sørget for at folk ikke ble alene i tunge stunder. Takk til dere som tok ansvar og viste vei, og til dere som fulgte opp med entusiasme, og spesielt takk til dere som kastet dere rundt og drev frem så mye kvalitet som mulig i den digitale skolen, både elever og ansatte.

Et helt unikt skoleår er i ferd med å ebbe ut men det har satt tydelige spor. Spesielt takk til årbokkomiteen som sørget for at mange gode minner ble samlet i en flott bok og som gjør dette året umulig å glemme.

Og helt til slutt takk til elevrådet for godt utført arbeid.

Da gjenstår det bare for meg å ønske alle lykke til videre, takk for at dere brukte et år på Toneheim, og så håper jeg vi ser alle i den helt spesielle ettårstreff uka fra 13 til 20 juni 2021. Kanskje vi da klarer å møtes med samme spirit og entusiasme som dere viste oss fredag 13 mars. Sammen skal vi da skape en magisk uke og en flott avslutning slik vi liker det best.

Takk for meg! 

– Jon Krognes

 

NESTE