Slik forklarer Mikkel hvorfor han valgte Toneheim:
For meg var det et pragmatisk valg. Jeg hadde jobbet hele livet mitt for å bli slagverker. Jeg hadde gått på kulturskolen, så talentprogrammet til kulturskolen, så Griegakademiet sitt talentprogram, så videregående med fordypning i musikk i tillegg til korps, orkester og alt det andre man ofte er gjennom. Da det snart var opptaksprøver til studiene begynte jeg å stusse litt. Var jeg sikker på at jeg var villig til å flytte dit jeg fikk jobb? Var det å være en håndverker under en annen persons musikalske ledelse det jeg egentlig ville? Og når hadde jeg egentlig valgt at klassisk musikk var det som telte? Hadde jeg egentlig valgt å bli en del av menigheten frivillig? Dagen før prøvespill slengte jeg meg av lasset og lot toget kjøre forbi. «Jeg skal bli komponist i stedet, for det har læreren min sagt at jeg er litt flink til»… Hva nå?
La oss få et par ting ut av veien først. Du stusser ikke over å velge Toneheim fordi du har tenkt å gå på folkehøgskole og er interessert i musikk og ikke vet hvor du skal gå. Toneheim er helt klart den beste musikkfolkehøgskolen i Norge, og det er det bare å komme seg over. Du stusser heller ikke på om du skal begynne fordi du ikke vet om du er god nok. Du begynner tross alt på Toneheim fordi du har lyst til å bli bedre på musikk, ikke fordi du er bedre på musikk. Ikke vær redd for at folk er bedre enn deg, det er de over alt i livet.
Så sitter vi to igjen, du og jeg som har livet så klart foran oss at vi glemmer å sjekke sidespeilet. Oss to kunstens ildsjeler. Og jeg håper jeg kan gi deg litt mot til å stoppe opp og tenke over kunsten du utøver: Visste du at musikk ikke har noe som helst med lyd å gjøre? Lyd har ingen annen verdi enn den du tilegner den. Lydene jeg setter sammen eller du spiller betyr absolutt ingen ting med mindre vi klarer å formidle noe som noen andre oppfatter. Her parafraserer jeg, hopper over filosofisk argumentasjon og sparer deg for en eksistensiell krise, men musikkens kjerne er altså medmenneskelighet, og musikkens kunst er å kommunisere. Og vet du hva folkehøgskoler generelt, men Toneheim spesielt, er gode på?
Nettopp.
Medmenneskelighet
Vet du hvorfor jeg mener at Toneheim er best på dette i Norge? -> Fordi de er gode på musikk.
Jeg visste ingenting av dette da jeg begynte på Toneheim. Jeg trengte bare et sted å gå og lære komposisjon i et år så jeg kunne komme inn på studie neste år, og Toneheim er eneste folkehøgskolen i Norge som tilbyr det… Når du bor på en hytte med seks andre lærer du deg fort at en stor del av folkehøgskole er sosialt samvær.
Tenk over situasjonen: Du går på en institusjon med ca. 100 andre som er interessert i akkurat det samme som deg, og som hver og en er ekspert på sitt lille område av det du driver med, gjerne områder du ikke har rukket å undersøke enda. Ca. 10% av disse bor under samme tak som deg og lever med deg 16 timer om dagen i et helt år. Hvis du lar deg selv, vil du komme nærmere noen av disse 100 menneskene enn du er mamma og pappa, og i prosessen vil du møte noen individer som har vært gjennom så mange og så store og sterke ting i livet at bare å høre om det vil utdype din egen forståelse av å eksistere. Jeg sier ikke at du må. Du kan gjerne sove deg gjennom hele året, men hvis du åpner deg for andre og lar dem gjøre det samme for deg…
Jeg har ikke tenkt å lure deg. Du har tenkt på det og du har helt rett: Rent musikkteknisk er det nok ikke så mye Toneheim kan tilby deg som du ikke får på musikkstudiet ditt. Men så må du huske på at et år på folkehøgskole er et år der du styrer selv. Når du begynner på studiet må du ha en hel haug med støttefag. På Toneheim trenger du ikke en gang å lage maten din selv. Ikke for å snakke om at det aldri er mer enn 30 sekunder til hun som også ville lodde hjemmelaget synthesizer eller de du ville spille Ligeti sine seks bagateller med. Nevnte jeg at du velger hvilke fag du vil ha selv?Ja, du kommer til å lære deg å vaske klær. Og ja, «læring for livet» er en greie. Jeg er helt enig i at Raus, lidenskapelig og skapende høres litt tvungen ut, men det er faktisk tre ord skolen har tenkt nøye over, og som du erfarer mens du går der. Jeg kan ikke si deg hva du skal eller ikke skal, og det kan forresten ikke tigerpappaen din heller, selv om han spiller samme instrument og mener han vet best. Det jeg kan gjøre, er å skrive under på at året ditt på Toneheim kommer til å farge deg for resten av livet. Hvis du fremdeles trenger en måte å rettferdiggjøre året på folkehøgskole ovenfor deg selv på, se på det sånn:
Hvis du er seriøs om å lære deg musikk på et profesjonelt nivå, start med Toneheim og lær deg medmenneskelighet på et profesjonelt nivå.
Mvh komponist og tidligere Toneheimer
Mikkel Alvheim Åse (se der, jeg skrev faktisk under på det også gitt)