Snarvei til hovedinnholdet

Det lureste valget jeg har tatt!

Det siste halvåret på videregående, var jeg skolelei og ikke visste jeg helt hva jeg hadde lyst å gjøre til høsten. Eller en ting var ganske sikkert; jeg ville ikke begynne å studere med en gang. Jeg har alltid hatt en stor interesse for musikk og drevet med det både i skolesammenheng og på fritiden. Derfor falt valget ganske enkelt på en folkehøgskole hvor det ble tilbudt dette i store mengder.

Før jeg skulle begynne fikk jeg høre av de som har brukt et år på folkehøgskole at dette hadde vært et av de beste årene i livene deres. Jeg trodde aldri i min villeste fantasi at det skulle bli så bra som det ble!

Å gå på folkehøgskole er desidert det lureste valget jeg har tatt. Det har vært et enormt lærerrikt år, uten at det har vært fokus på å prestere best i mest eller å få de beste karakterene. Gjennom å være i et miljø hvor alle blir sett og møtt, hvor alle er like viktige og bidrar med det de er best på bygges det en veldig fellesskapsfølelse som jeg virkelig unner alle å få ta del i.

Ved å bo tett på hverandre, sitte i matsalen eller i stua til langt på natt og skravle om alt og ingenting har jeg blitt enda bedre kjent og funnet sider hos meg selv som jeg ikke ante jeg hadde.

Blir du gitt utfordringer eller oppgaver hvor du er nødt til å strekke seg for å nå, vil du utvikle deg. Og når du samtidig har lærere og elever som heier deg fram oppleves en mestringsfølelse som også gir deg lyst til å heie fram andre medelever.

For det er det man gjør på folkehøgskole, du blir kjent med hvem du egentlig er, dere spiller hverandre gode og skaper gode minner og venner som du vil ha med deg videre i livet.

Storbandet i sitt ess

 

Et år helt fritt for prøver og karakterer, lekser, skyhøye forventinger og fag du egentlig ikke vil ha. Hvor det heller er fokus på egenutvikling og det skapes en fellesskapsfølelse med andre som også deler den samme lidenskapen som deg. Det er noe jeg håper alle får oppleve. Ikke gå rett videre på studiene. Du vil ha så uendelig mye igjen for et slikt år.

Dessuten skal du sannsynligvis jobbe til du er langt over sytti og hva med å benytte et år på akkurat det du har lyst til før du må tilbake til livets harde realiteter?

 

-Marie Bottheim

Tidligere elev ved Toneheim Folkehøgskole

FORRIGE
NESTE