Vi har spurt to tidligere elever om hvordan den første tiden på Toneheim var og hva nye elever må huske å pakke. Les videre for å få gode tips:
Å pakke til folkehøgskole kan være vanskelig, det syntes i alle fall jeg når jeg skulle reise ned til Hamar for første gang.
Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg hva som var viktig å ha med seg, så jeg skal nå forsøke å redde dere fra en DYR bagasjeregning fra SAS/Norwegian – Oskar Halmø.
- Ta med klær for sommer/høst, ikke bry dere om varme vinterklær før høstferien. Hamar et et VARMT sted om sommeren, så badetøy anbefales sterkt.
- instrument, selvfølgelig.
- Noter, selvfølgelig.
- Skrivebok og skrivesaker. Dere får én blypenn fra skolen, men om dere er like rotete som meg så ta med minst 5
- En ting jeg måtte kjøpe i stress da jeg kom var notepapir for å bruke i hørelære, anbefales å ta med. Er ikke krise om dere glemmer fordi hamar har et flertall av musikkbutikker.
- SVART KONSERTANTREKK, ALT SVART!
- Turklær til fjellturen om høsten, litt kjipt å gå i jotunheimen dårlig kledd.
- Håndkle, toalettsaker, dyne og pute og sengetøy.
«Pakk kompakt og lett, ikke gå over styr slik som meg og ha med 3 kolli første turen ned fordi det blir en ferie 30-40 dager etter skolestart.»
Om det blir krise og dere glemmer noe hjemme så har posten stasjon ved Rema1000 en liten kilometer fra skolen, så frykt ikke!
Det er lurt å pakke mindre enn du tror. Man kommer til å skaffe seg mer klær og ting man kan dekorere rommet sitt med etterhvert. Jeg var så heldig å få rommet mitt dekorert av et par hundre post-it notes av hytta og nabohytta mi, og det syntes jeg var så fint at jeg lot det være et par igjen da vi var ferdige. Jo mindre ting du tar med deg i begynnelsen, jo enklere blir det å rydde opp alt sammen på slutten – Eiríkur Þrastarson
Skolestart
«Når jeg tenker tilbake på det, var de første dagene de kleineste, skumleste men også de mest spennende dagene og noen av de morsomste også. Alt var nytt. Folka var nye, lærerne var nye, lokalene var nye, rutinene var nye, men noe av det mer utfordrende var det å forstå ørten forskjellige dialekter jeg plutselig måtte leve med.»
Det jeg innså litt etter hvert var at alle var i samme båt som meg i henhold til det å bli kjent med hverandre. Vi skulle nå bo sammen litt under ett år så det kunne kanskje være greit å bli kjent med folk. Måten jeg ble kjent med folk var å spille volleyball, diverse spill og småklein smalltalk ved måltidene om hvor folk kom fra, hvilket instrument de spilte, om de gikk på musikklinje på vgs eller ei og så prøve å huske det til neste gang. Skulle jeg gjort noe annerledes så ville det vært å ikke nøle med å spørre folk om å finne på noe. Som oftest så ville folk gjøre et eller annet, da alle ville bli kjent, og jeg innså etterhvert var at det ikke var no problem å spørre. Etter hvert som jeg ble mer og mer kjent med folk (og skjønte hva de sa), jo mer kom jeg til en enighet om at alle er helt supre!
Takk for oss,
Med vennlig hilsen tidligere elever
Eiríkur Þrastarson & Oskar Halmø