Snarvei til hovedinnholdet

Det finnes ingen fasit! Valget er ditt

Hei! Jeg er Aurora. Jeg er 20 år gammel. Er halvt Italiensk og halvt norsk. Dette er det jeg først sier når jeg skal presentere meg selv veldig kjapt. Men det ingen andre vet er det som gjemmer seg under alt dette. Italia? Norge? Hvordan påvirker disse hverandre? Hva har du gjort disse 20årene du…

Hei!

Jeg er Aurora. Jeg er 20 år gammel. Er halvt Italiensk og halvt norsk. Dette er det jeg først sier når jeg skal presentere meg selv veldig kjapt.

Men det ingen andre vet er det som gjemmer seg under alt dette. Italia? Norge? Hvordan påvirker disse hverandre? Hva har du gjort disse 20årene du har trasket på jorden? Svaret er så komplisert at jeg tror ikke at vi kan få noe ut av å prøve å svare på det.

 Det eneste jeg kan si, som jeg har lært, er at det fins så mange muligheter der ute at man blir litt redd og at det er veldig vanskelig å prøve å ikke være det! Jeg tror man kan jobbe hele livet med å gjøre ting riktig, tenke riktig, være riktig. Og det man lærer litt etter hvert er at det ikke fins en riktig definisjon eller fast fasit!

For meg var Toneheim en stor utfordring som jeg ikke skulle vært foruten. Jeg flyttet fra Italia helt alene og fant meg selv i midten av Hamar med masse folk, som snakket et språk jeg ikke hadde samme erfaring med. Kommunikasjon var en stor utfordring i starten av året; Det å ikke klare å henge med, hadde aldri vært et problem for meg før – og plutselig ble dette en av de største tankene som tok plass i hodet mitt. Jeg tok meg selv i å tenke på hvordan de andre ville at jeg skulle være, hvordan jeg skulle reagere på ord jeg ikke skjønte akkurat så fort som alle de andre osv. Jeg ble usikker, og befant meg ofte utenfor min komforsone.

Det er vanskelig å kaste seg selv ut i verden! Det fikk meg til å svette, gråte, tenketenketenke, men det fikk meg også til å bli gjennomsiktig – jeg måtte være meg selv!

De gangene ting var som vanskeligst, ble jeg sett og møtt med medmenneskelighet.  Når utfordringene ble for mange var det alltid noen som trøstet, kom for å skravle om alt eller ingenting og som var der.

Dette har Toneheim Folkehøgskole vært for meg. Svette og tårer, ekte vennskaper og masse latter! Det har vært mange utfordringer som har gjort at jeg måtte stekke meg, og dette har gitt erfaring og kunnskap. Jeg føler meg som et nytt menneske med tanke på hvem jeg var for 1 år siden.

Jeg er mer moden og ikke minst har jeg et bedre musikalsk øre! Dyktige musikker har fylt dagene mine med høy musikk kvalitet. Jeg har nå bestått bergens-testen og er på vei til å starte høyere utdanning i Norge ved UiS. Tusen takk til de som har hjulpet meg på veien. Jeg er evig takknemlig.

Når jeg tenker på hvor stolt og glad jeg er i alle de gode vennskapene som har utviklet seg i løpet av året, jeg kanne ikke bli noe annet en rørt! Alle har jobbet hardt for å bli bedre, for å være bra sammen, for å bli den beste versjon av seg selv – sårbar, ekte og ærlig. Jeg er stolt av det vi har gjort sammen.

Jeg er meget glad for at jeg hoppa så langt i fra det som var min komforsone, fordi jeg tror at denne livserfaringen har gjørt meg bedre rustet til å ta vanskelige valg, – stå ovenfor store utfordringer og å følge magefølelsen min

 

-Aurora Maria Pambianchi Øvrelid Elev ved Toneheim Fokehøgskole skoleåret 18/19.

 

FORRIGE
NESTE